arvid@sifo.no

Søk:
Nyheter


14.12.2016

Hvorfor ofres forbrukerne?

Kommentarartikkel hos Klassekampen
USAs fremtidige president Donald Trump gikk på valg for å stoppe frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Det er gode nyheter for norske forbrukere, fordi det var grunn til å frykte at vi ville miste viktige forbrukerrettigheter med lignende frihandelsavtaler, skriver SIFO og Forbrukerrådet i en kommentar.
SIFO-forskerne Virginie Amilien og Gunnar Vittersø har sammen med forbrukerpolitisk direktør Audun Skeidsvoll i Forbrukerrådet publisert en kommentarartikkel i avisa Klassekampen:
 
«USAs fremtidige president Donald Trump gikk på valg for å stoppe frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), mellom EU og USA. Det er gode nyheter for norske forbrukere, fordi det var grunn til å frykte at vi ville miste viktige forbrukerrettigheter med lignende frihandelsavtaler. Comprehensive Economic and Trade Agreement (CETA), frihandelsavtalen mellom Canada og EU – og dermed EØS-landet Norge – er allerede undertegnet. CETA må etter hvert ratifiseres av de ulike nasjonalforsamlingene, men den kan snart være en realitet. Parallelt går forhandlingene for Trade in Services Agreement (TISA) en frihandelsavtale for tjenester som skulle signeres 05 desember 2016, der Norge spiller en aktiv rolle som en av de 50 WTO-medlemmer som er med i diskusjonen. 
 
Vi har nå fått et pustehull, men vi må fortsatt være på vakt for nye handelsavtaler som ikke tar hensyn til opparbeidete og fremtidige forbrukerrettigheter.
 
Et sentralt stridstema var redselen for at TIPP-forhandlingene ville redusere forbrukernes beskyttelse på viktige områder innen mat-, miljø- og kjemikalieregulering.  De store handelsmessige gevinstene for EU og USA ligger nettopp i nedbygging av det som ofte tituleres «tekniske handelshindre». Bak dette begrepet ligger et ønske fra forhandlingspartnerne EU og USA om å bygge ned – eller fjerne – forbrukerbeskyttende regulering på områder som personvern, mat- og produktmerking, vekstfremmende veterinære legemidler, genetisk modifisert mat, dyre- og plantehelse, samt kjemikalier. Sett fra et forbrukerperspektiv er dette et dårlig utgangspunktet for en fremtidig handelsavtale. 
 
Voldgiftsinstituttet til TIPP (Investor to State Dispute Settlement, ISDS – senere noe oppmyket og omdøpt til ICS) er noe forbrukerorganisasjonene jobbet imot. Dette forslaget betyr at multinasjonale selskaper skal ha mulighet til å saksøke nasjonalstater hvis selskapet mener nye lover og reguleringer truer investeringene deres. Dette vil kunne utgjøre en demokratisk trussel fordi avgjørelsene skjer i parallelle rettssystemer uten vanlig kontroll. Det vil også kunne hindre land i å vedta progressiv forbrukerbeskyttende lovgivning i frykt for fremtidige søksmål fra selskaper. Dette bør definitivt avvises i fremtidige handelsavtaler.
 
I Europa er det særlig borger- og forbrukerrettigheter som har vært diskutert i det offentlige ordskiftet i forbindelse med frihandelsavtalene, slik som «føre-var-prinsippet» ved mat- og kjemikaliesikkerhet, samt forbrukerregulering- og beskyttelse. Ut over at maten trolig vil bli billigere er andre konsekvenser av TTIP i liten grad diskutert i den norske debatten. Men forbrukerrettigheter, og forbrukerpolitikk, er så mye mer enn priser på produkter i markedet. For eksempel har norske myndigheter i en årrekke sikret strenge krav til produkter når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, og forskning viser at forbrukere forventer at denne politikken opprettholdes. Nyere studier fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFO viser at over halvparten av norske forbrukere ønsker et forbud mot miljøskadelige produkter i markedet, og at en femtedel av forbrukerne har redusert kjøttforbruket sitt på grunn av det debatterte klimaspørsmålet: Men akkurat dette klimaspørsmålet glimrer med sitt fravær i TTIP eller TISA forhandlingene. 

Etableringen av frihandelsavtalene som TTIP, CETA eller TISA vil kunne få store konsekvenser for oss. Dessverre ser norske myndigheter ut til å overse forbrukerinteressene. Regjeringen har til nå kun sett på næringslivets behov. Vi spør derfor: Hvorfor blir ikke forbrukerinteresser prioritert- og behandlet på samme måte som norske utenriks- og handelspolitiske interesser i forhandlingene? Det er på sin plass med en bredere offentlig debatt, både av regjeringens nedprioritering av forbrukerinteressene, og behovet for også å utrede konsekvensene av disse i avtalene. 
 
Vi vet ennå ikke hvordan disse avtalene vil bli, eller om de vil bli realisert, men det vi vet er at globalt samarbeid på handel, og investeringsnivå, vil endre markedsstrukturen og påvirke både forbrukerrettigheter og forbruksvaner. 
 
I et norsk marked, som allerede er svært internasjonalisert, ser vi en gradvis endring fra statlig og direkte regulering til en mer indirekte regulering basert på individuell frihet og forbrukeransvar. Enten det gjelder miljø- eller sosiale forhold, bør konsekvenser av frihandelsavtaler for norske forbrukere tas i betraktning. Det må gjøres, nå!»
 
Illustrasjon: Mehr Demokratie/Flickr
 
 

Ansatte

Amilien, Virginie
Vittersø, Gunnar
Forbruksforskingsinstituttet SIFO Postboks 4 St Olavs plass, 0130 Oslo - Sandakerveien 24 C, Bygg B
tlf: 22 04 35 00 - faks: 22 04 35 04 sifo@sifo.no - Informasjonssjef: Berit N. Fjeldheim