Regulation, markets and consumer self-regulation in global sustainable development – a comparison of three European countries (2010-2012)

Kunnskap om sammenhengen mellom produksjon og forbruk i globale verdikjeder er viktig for kunne utvikle en bærekraftig miljøpolitikk. De siste årene har det blitt økt fokus på hvordan folk gjennom sitt forbruk påvirker miljøet og hvordan forbrukshandlinger kan bidra til å bevege produksjonen i en mer miljøvennlig retning. Spesielt har det vært lagt vekt på å tilrettelegge for at individ kan påvirke gjennom å velge mer miljøvennlige produkter (for eksempel gjennom merkeordninger som Svanen og EU-Blomsten).  Men hva er betingelsene for et såkalt bærekraftig forbruk? Og hvor stor betydning har individuelle handlinger for miljøet?

Dette prosjektet utforsker og sammenligner den rollen og det ansvaret forbrukere blir tillagt i forhold til miljøutfordringer i tre land med forskjellig politisk kultur – Norge, Storbritannia og Frankrike. Mens Storbritannia kan sies å representere et liberalt velferdsregime der mye av ansvaret legges på individer, Norge et sosialdemokratisk velferdsregime hvor staten gis mye ansvar, representerer Frankrike et konservativt, men spenningsfylt velferdsregime, med en mer konfliktfylt politisk kultur. Mulighet for individuell påvirkning som en form for miljøpolitikk antas å ha svært varierende betydning i disse landene. Vi undersøker altså både de strukturelle forutsetningene for mer bærekraftig forbruk i de tre landene og forbrukernes evne og vilje til en slik miljøvennlig selvregulering.

Fokuset i prosjektet er på reguleringen av forbruk generelt, men for å operasjonalisere problemstillingen har vi valgt å fokusere spesielt på to ulike varer – storfekjøtt og bomull. Vi ser både på reguleringen av de to produktene, og miljøinitiativer rettet mot disse i ulike ledd av verdikjeden. Storfekjøtt og bomull er produkter med svært ulike verdikjeder; bomull er en mer global handelsvare, mens oksekjøtt oftere blir produsert nasjonalt. Det er også mer statlig regulering av oksekjøtt blant annet av hensyn til mattrygghet og helserisiko, mens bomull har en mye mer liberalisert reguleringsform. Vi følger altså verdikjedene til storfekjøtt og bomull og ser hvordan miljøaspektet ved disse varene håndteres i tre ulike nasjonale kontekster med ulik politisk organisering. For å kartlegge reguleringen av globale verdikjeder har vi også initiert et samarbeid med forskningsmiljøer i India og USA.

Målet med prosjektet er å gi bedre forståelse av forutsetninger og muligheter for å implementere miljøtiltak gjennom å engasjere folk som forbrukere. Den komparative tilnærmingen vil hjelpe oss til å forstå politiske og kulturelle forutsetninger for forbruker- innflytelse og deltagelse. Både intenderte og uintenderte konsekvenser av den nåværende politikken vil bli kartlagt.  Vi er særlig opptatt av i hvilken grad store ord om å gjøre forbruket mer bærekraftig følges opp av konkrete styringstiltak eller heller representerer moralisering og symbolpolitikk. Er det økte forbrukeransvaret fulgt av større makt og innflytelse til forbrukerne? Prosjektet studerer saker som for tiden er høyt opp på den politiske agendaen, der ingen løsninger er selvsagte eller umulige.

Prosjektet er bygget opp av flere arbeidspakker som bruker ulike metodologiske innfallsvinkler. Alle arbeidspakkene skal gjennomføres i alle de tre landene.